Galleri Haaken

SIG
Nico Widerberg, 2006
166 x 45 cm

I løpet av de siste 20 årene har Widerberg hatt nærmere 30 separatutstillinger, deltatt på over 40 kollektive utstillinger og hatt over 50 utsmykningsoppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Blant de mest profilerte utsmykningene er monumentene av Thor Heyerdahl og Trygve Lie, utsmykning av Regjeringsbygget, Gardermoen hovedflyplass, Aker brygge og Northumbria University i Newcastle. I tillegg til å jobbe med tegning, grafikk og skulptur, har han de senere årene også jobbet med glass. Han har blant annet hatt utstilling på Hadeland Glassverk, og mange kjenner ham for utformingen av Mozell–flasken i glass. På denne måten er Widerberg med på å prege våre offentlige rom og vår kollektive bevissthet.

– Det er fint når kunsten blir en del av et landskap og betyr noe for menneskene der. Jeg ønsker jo at det jeg lager skal få gjenklang hos andre, at det skal si dem noe, sier kunstneren.
Livet er noe vi alle har, med hver våre forutsetninger. Det er uansett viktig å gjøre noe godt ut av livet og være med å forme den verden vi lever i, mener Widerberg.

I tillegg til å forme verden, er Nico opptatt av å forme mennesket. Bokstavelig talt. I atelieret på Torshov formes det mennesker i stein, bronse og glass. Det er skulpturene som ligger hans hjerte nærmest.
– Jeg ønsker å fryse opplevelser og gi liv til det som er dødt. Jeg legger en ny sjel i materialet. Jeg tror det finnes en kraft utenfor meg selv som jeg kan videreføre til kunsten. Den blir forsterket ved at jeg søker og er i bevegelse.
Mennesket som form og figur har uendelige muligheter.
– Det nærmeste jeg kommer meg selv er når jeg har med menneskefiguren å gjøre. Det handler om å bruke formen og forenkle den, sier han.
Å forme en skulptur handler for Widerberg ikke om å produsere. Det handler om å skape og sette sine egne spor i materialet.
– I begynnelsen har jeg en viss idé om hva jeg ønsker å skape, men ideen er ikke ferdig. Da ville jeg bare være en snekker som bygger noe som allerede er gitt. Når jeg jobber med en steinblokk kan jeg av og til lukke øynene og kjenne og fornemme ting. Det handler om å lete seg frem til man plutselig finner noe som stemmer, uten å måtte måle og beregne. Å finne dette handler selvsagt om både teknikk og erfaring. Jeg bygger hele tiden videre på det jeg har gjort før, sier Widerberg.
– Hva med etikk i kunsten? Er alt lov innenfor kunstbegrepet?
– Det finnes helt klart kunst som er destruktiv. Personlig er jeg ikke så opptatt av de kreftene i kunsten. Men jeg er opptatt av motsetninger, det å gjenspeile både det fine og det stygge. Jeg veksler mellom polerte og rå overflater. Verden består også av disse motsetningene, og jeg tror det er viktig at de ikke får undertrykke hverandre, sier Widerberg.
At han har forskjellige utrykksformer, ser han på som en fordel.
– Vi går gjennom ulike faser i livet. Noen ganger er det befriende å kunne jobbe i steinhuggeriet, med store og tunge materialer. Andre ganger er det fint å jobbe med litt lettere ting. Men alt jeg gjør inspirerer hverandre gjensidig, sier Widerberg.

Utrag av intervju i Krigsropet
av Torill Helene Olsen

Til listen over alle omtalte utstillinger