Galleri Haaken

Warden
Petter Hepsø, 2023
14 x 16x7 cm

Det er en begivenhet når Petter Hepsø stiller ut i Galleri Haaken. Hepsø rager blant landets fremste skulptører og nyter stor anerkjennelse for kunstnerskapet. Hans spesialitet er skulpturer av dyr, gjerne skildret i overraskende positurer og med underfundig humor, men også et stort alvor. Ofte gjør de snodige stunt og anatomiske umuligheter eller hviler i seg selv og utstråler en indre ro. Som alltid er formspråket figurativt og i denne utstillingen er det arbeider i metall, stein og tre som står i sentrum. Solid håndverksmessig utførelse er et kjennetegn ved Hepsøs arbeider, enten han støper i bronse, hugger i stein eller maner frem en rokke fra et treemne.
Hepsø (f.1973) har kunstutdannelse fra Plus-skolen i Fredrikstad, Mølla Kunstskole og Statens Kunstakademi i Oslo i årene 1992-2000. Han har også arbeidet i Johansens Monumenthuggeri i Skjeberg. Hepsø er fra Sarpsborg og bor og arbeider på Kråkerøy ved Fredrikstad.
Da kritiker Mona Pahle Bjerke tok for seg Hepsøs siste utstilling for NRK viste hun til de franske teoretikerne Gille Deleuze og Félix Guattari i sin anmeldelse. De skriver om hvordan kunsten kontinuerlig er hjemsøkt av dyret. Og den kjennsgjerningen går som en rød tråd gjennom kunsthistorien og gjennom Hepsøs kunst. Avbildninger av dyr og menneskets forhold og nærhet til dyr har alltid vært et aktuelt tema, både i dag og tidligere. Bare tenk på steinaldermenneskets helleristninger, adelens mange heste- og hundeportretter på 1700/1800-tallet eller samtidsscenens fokus på «the cute», der kattepusen Hallo Kitty og andre søte dyr er typisk.
Helt siden starten av karrieren har Hepsø vært opptatt av dyr, en fascinasjon han har utviklet og foredlet. I dag vier han storparten av sin kunstpraksis til utforskende dyretolkninger; både dyrenes ytre særtrekk og deres individuelle adferd og bevegelser. Og ikke minst bruker han dyret til å skildre menneskelige egenskaper og lar mennesket snakke gjennom dem.
«Jeg har erkjent at jeg i stor grad jobber med mennesker, men oftest igjennom dyrene som sladrer om hvem vi er» har Hepsø uttalt.
Som utstillingens tittel Looking in indikerer er det ikke primært dyrenes ytre han er interessert i, men vel så mye deres eventuelle indre liv. Hepsø bruker sjelden levende modell, men henter bilder fra hukommelsen og skildrer dyrene med stor grad av troverdig anatomi, likevel abstrahert. Dyrenes egenart interesserer ham, men også det menneskelige ved dyret, de egenskapene vi tillegger dem og hvordan mennesket speiler seg selv i dyret.
Hepsøs metode knytter an til fabeltradisjonen der dyr personifiserer menneskelige egenskaper, det være seg laster, dyder eller livsvisdom. Men der fabelen kan være moraliserende og belærende fungerer Hepsøs figurer kanskje mer som milde og underfundige påminnelser.
I sine nye arbeider har han bygget videre på tidligere tematikker og føyd flere aper, bjørner og rokker til figurkategoriene han har arbeidet med de seneste årene.
Likevekt og balanse er sentrale tema i Hepsøs kunst, både i bokstavelig og overført betydning. Flere verk knytter an til yoga og mindfulness, en form for meditasjon som vi på norsk kaller oppmerksomt nærvær, en teknikk for å være mer tilstede i eget liv og finne indre ro.
Ved første øyekast trekker du kanskje på smilebåndet av treningsglade sjimpanser som Helthseeker II (2023) eller Edge of Gravity (2020) som balanserer på én arm, noe som er de færreste forunt. Men mange verk har en dobbel bunn. Kanskje slår det betrakteren at dyrene faktisk er i balanse. Skulpturene har massivitet og tyngde. Bevegelsene er kontrollerte, volumene er fint fordelt og verkene likevektige. Aner vi en sivilisasjonskritikk, et stikk til mennesket i det moderne livet, fullt av mas og krav?
Hepsøs Thinker (2024) der en sittende bjørn gjenskaper gesten fra den verdensberømte skulptøren Rodins kjente verk, er fornøyelig og en fin kommentar til egen kunstpraksis.
Mange av skulpturene har typiske sokler. Tradisjonelt havner de »store» på sokkel, kjente mennesker, de som har utrettet noe spesielt løftes frem fra allmenheten, som oftest menn, enkelte kvinner. Hepsøs dyreskulptur utfordrer denne praksisen. Med sjimpansen på sokkel, opphøyet til kunst, leker Hepsø med våre oppfatninger rundt verdi og hierarki. Gjennom skulpturene harselerer han med etablerte forestillinger, setter dem i spill.
Særlig treskulpturene røper Hepsøs dragning mot det vakre. Tradisjonen rundt troféjakt der målet ikke er jakt for kjøttets skyld, men for å ha en suvenir på veggen har han lite til overs for. Hepsø er på sitt beste når skjønnhetslengselen får utløp i det som derimot kan ses som et vakkert portrett av en elefant, nennsomt skåret ut i mahogni med en gylden glød.
Høy standard i håndverksmessig utførelse kjennetegner også en skulptur av en rokke, et av Hepsøs nyeste arbeider. Også den kan leses som et portrett, samtidig som den fremstår nærmest som en abstrakt form, vakkert hentet frem i valnøttre.
Hepsø har en rekke separat- og kollektivutstillinger bak seg i Norge og utenlands. I 2023 viste Telemark Kunstmuseum i underkant av 50 arbeider i det som var en midtkarriere retrospektiv. Han har også fått adskillige oppdrag om kunst i offentlige rom og kunsten hans smykker ut en rekke skoler, sykehus, parker og torg, men også kontorer og fellesarealer.
Hepsø er kjøpt inn til flere betydelige samlinger, offentlige og private, blant annet Statoils kunstsamling, Argentum, Akershus Fylkeskommune, Ojada, Selvaag, Haugesund Billedgalleri, Eksportfinans, Sarpsborg Kommune, Fylkeskommunene i Østfold- og Akershus og Associazione Laureti Luiss.

Kathrine Lund

Til listen over alle omtalte utstillinger