Galleri Haaken

HEX #F1DCD6 > #96B8DA
André Tehrani, 2024
122,6 x 159,5 cm

Galleri Haaken er stolte av å presentere MONOLOG, André Tehra­nis første separatutstilling på galleriet. Presentasjonen består av et utvalg akrylmalerier, en gruppe veggobjekter i aluminium og en publikasjon som deler tittel med utstillingen. Publikasjonens essay innledes med et sitat som oppmuntrer til å konstruere blinken etter at pilen er skutt, hvilket antyder en konseptuell prosedyre snudd på hodet: Verkene i utstillingen kan ha eksistert forut for intensjonen de tilskrives. Teksten inneholder imidlertid lite om bildene som vises, men vier mer plass til spekulasjoner rundt nyordet "foajéformalisme", som implisitt foreslås som merkelapp til de utstilte arbeidene.

Akrylmaleriene i utstillingen viderefører Tehranis utforskning av komposisjoner der tilstøtende fargefelt utgjør ornamentale billedflater, som siterer eller fabulerer over persiske mosaikkmønstre. Til forskjell fra kunstnerens tidligere produksjon er paletten påfallende dempet, slik at uttrykket – som riktignok fortsatt vitner om digitale verktøy og prosesseringer – angir en nyfunnet interesse for et maleri som motsetter seg lesbarheten til iøynefallende skjermbilder.

Tehranis malerier er satt i samspill med en gruppe veggobjekter i aluminium, som også henter næring fra maleriets konven­sjoner. Disse verkene er kileformede konstruksjoner som tar utgangspunkt i volumene til halvåpne vinduer. Formene gjengir dimensjonene til ulike vindustyper og har én side med avvikende dybdemål, for å indikere åpninger. Objektene er sprøytelakkert i farger hentet fra lister med søketreff på ordene "view" og "vista" i en produktdatabase for maling, som i sin tur bidrar til å peke i retning av radikalt forenklede landskapsmotiver. Arbeidene hentyder til velbrukte metaforer fra maleriets ordskifte og den digitale dagligtalen: renessansens idé om maleriet som et vindu mot verden og programvarens organisering av grensesnittet i lukkbare vinduer.

Som helhet tar utstillingen til orde for restitusjonen av et gene­risk abstrakt maleri som gjerne har fast bopel i kontorbyggets vestibyler og møterom. Det virker nærliggende å oppfatte publikasjonens essay som respons til kunsthistorikeren David Joselits begrep om et såkalt "transitivt" maleri, som setter seg fore å belyse de økonomiske, institusjonelle og digitale nettverkene kunsten innlemmes i. Tehranis prosjekt sirkler inn og fetisjerer en av blindflekkene til disse kretsløpene – både ved å gi kunstobjektene som utelates fra verdiskapende sirkulasjon en generøs mengde skriftlig oppmerksomhet, men også i kraft av det praktiske bryderiet med å produsere et utvalg arbeider som eksponenter for denne unnselige "foajéformalismen". Monologen som utstillingstittelen innvarsler er slik sett et påkostet forsvar for en dekorativ, banal og karakterløs abstraksjon.


André Tehrani (f. 1980 i Tønsberg) er en norsk-­iransk kunstner utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Tidligere utstillinger inkluderer Arbeidstittel: The Workers (Haugar Kunstmuseum, Tønsberg, 2024), A Thousand Plus Ghosts (Nasjonalmuseet, Oslo, 2022), Above Us Only Sky, (Nitja Senter for Samtidskunst, Lillestrøm, 2021), Genklang (C4 Projects, København, 2021), Parking and Transportation (solo, Galleri LNM, Oslo, 2019), 1968/2018 (Kunstnernes Hus, Oslo, 2018), Image Drain (Tallinn Art Hall, Tallinn, 2017), Hard Copy (solo, MELK, Oslo, 2017), The Miracle of Rigid Fluids (solo, Kunstnerforbundet, Oslo, 2017), Soft Measures (WIELS Contem­porary Art Center, Brussel, 2014) og This House (Palais de Tokyo, Paris, 2013). Tehrani produserte en utsmykning til Fjellhamar Skole på Lørenskog i 2022 og verkene hans er innkjøpt av Nasjonalmuseet (2022), Equinor Art Programme (2020, 2023), Kunst i offentlige rom (2020, 2022), Nitja Senter for Samtidskunst (2021) og Utenriksdepartementet (2019).

Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse. Publika­sjonen er utgitt på kunstbokforlaget Lord Jim Publishing og produsert med midler fra Kulturrådet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

_________________________________________________


Galleri Haaken is proud to present MONOLOG, André Tehrani’s first solo exhibition with the gallery. The presentation consists of a selection of acrylic paintings, a group of wall objects produced in aluminium and a publication which shares its title with the exhibition. By prefacing the publication’s essay with an encouragement to construct the bull’s eye following the arrow’s release, an inverted conceptual procedure is suggested: The exhibited works may have existed prior to the intention ascribed to them. As regards the specific images on display, however, the text 
says little. Instead it places more emphasis on speculations surrounding the neologism of “lobby formalism”, which is implicitly proposed as a label for the presented pieces.

The featured acrylic paintings advance Tehrani’s exploration
 of compositions in which adjoining colour fields comprise ornamental surfaces, which repurpose or elaborate on 
Persian mosaic patterns. Compared with earlier works, the colour schemes are notably subdued. Although otherwise hinting at computerised tools and processing, the paintings point toward a newfound interest in resisting the readability of eye-catching digital content.

Tehrani’s paintings are juxtaposed with a group of wall objects made of aluminium, which also invoke painterly conventions. These pieces are wedge-shaped forms referencing the volumes of half-open windows. Their designs outline the proportions of a variety of window constructions and have disparate depth measurements to one side, indicating openings. The objects are industrially sprayed with colours taken from lists of matches for the search terms "view" and "vista" in a database of commercially produced paints, thereby intimating radically reduced landscapes. As a series, the pieces allude to commonplace metaphors from art historical discourse and the digital vernacular: the Renaissance conception of the painting as a window onto the world and the organisation of software interfaces in the format of closable windows.

Taken together, the exhibition makes a case for restituting a manifestly generic category of abstract art, which typically resides in the vestibules and conference rooms of office buildings. It is tenable to interpret the publication’s essay in response to the art historian David Joselit’s notion of "transitive" painting, which purports to highlight the economic, institutional and digital networks in which artworks are enmeshed. Tehrani’s project homes in on, and fetishises, one of the blind spots of this tangled circuitry. Not only by affording the artistic objects excluded from valorising circulation a generous amount of written consideration, but also by dint of the practical ordeal of producing a body of work as exemplars of this nondescript “lobby formalism”. In this sense, the monologue prefigured 
in the exhibition title is a costly defence for a decorative, banal and featureless brand of abstraction.

André Tehrani (b. 1980 in Tønsberg, Norway) is a Norwegian-Iranian artist educated at Oslo Academy of the Arts and the Royal Institute of Art in Stockholm. Previous exhibitions include Arbeidstittel: The Workers (Haugar Art Museum, Tønsberg, 2024), A Thousand Plus Ghosts (the National Museum, Oslo, 2022), 
Above Us Only Sky, (Nitja Center for Contemporary Art, Lillestrøm, 2021), Genklang (C4 Projects, Copenhagen, 2021), Parking and Transportation (solo, Galleri LNM, Oslo, 2019), 1968/2018 (Kunstnernes Hus, Oslo, 2018), Image Drain (Tallinn Art Hall, Tallinn, 2017), Hard Copy (solo, MELK, Oslo, 2017),
The Miracle of Rigid Fluids (solo, Kunstnerforbundet, Oslo, 2017), Soft Measures (WIELS Contemporary Art Center, Brussels, 2014) and This House (Palais de Tokyo, Paris, 2013). Tehrani produced
 a commission for Fjellhamar Elementary in Lørenskog in 2022 and his works have previously been acquired by the National Museum (2022), Equinor Art Programme (2020, 2023), KORO (2020, 2022), Nitja Center for Contemporary Art (2021) and the Norwegian Ministry of Foreign Affairs (2019).

The exhibition is supported by Arts Council Norway, the Norwegian Visual Artists Fund (BKV) and Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse. The book is published by Lord Jim Publishing and produced with funds from Arts Council Norway, as well as the Norwegian Visual Artists Fund (BKV).

Til listen over alle omtalte utstillinger