Galleri Haaken

Ulv Ulv
Dag Thoresen, 2023
100 x 150 cm

Dag Thoresen – Synsbilder
Galleri Haaken
14. september – 5. oktober

Dag Thoresen har beskrevet sin maleriske prosess som «å snuse seg inn i naturen». Man kunne like gjerne byttet ut «snuse», et slags jordbundet verb, med det mer fenomenologiske «syne». «Synsbilder» kan dog virke som en pleonasme; et bilde, akkurat som et fenomen, er noe som, nettopp, først og fremst tilsynegjør, som åpenbarer seg for blikket. Hverken mer eller mindre. Dag Thoresen er en av Norges ledende malere og grafikere, innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley og står bak en rekke offentlige utsmykningsoppdrag. I sin nye utstilling på Galleri Haaken «syner» han seg inn i nye landskap, inn i topografier som tester maleriets definisjons- og representasjonsgrenser.

Maleriene på Galleri Haaken balanserer mellom språk og visualitet, ord og bilde. De gjør anspråk på det gjenkjennelige, semantiske ankerpunkter i fargeflyten. De er som bøker, badende i det førspråklige. Men som i renessansens paragone-strider, denne kampen mellom kunstartene om hvilken som var de andre overlegen, har ikke litteraturen sjans i Thoresens arbeid. Dette er arbeid som er så spesifikt maleri, så forankret i følelsen og fargen som erfaringsform, at de er totalt underlagt sin egen sanselogikk. De argumenterer ikke så mye som de avslører. De forteller mindre enn de kommer til syne. Thoresen er interessert i den «hodeløse leken» maleriet inviterer til – å male seg inn i aporier, grenseland, synets randsoner. Men arbeidene i "Synsbilder" speiler også en kunstner med sjelden kontroll over sine nonfigurative overskridelser. Få kunstnere i norsk abstrakt maleri balanserer kustus og kaos som Dag Thoresen.

Bildene er ikke begrepsliggjorte utsagn om maleri, kunst om prosess og mediespesifisitet, tenkte ting. Snarere representerer de visuelle korrespondanser, krystet ut av samtalen mellom sansning og respons. Figurasjoner forsøker å finne plass i disse landskapene; ansikter, blomster, ulvehoder, måner, horisontlinjer, og andre ordlike størrelser, penetrerer og punkterer Thoresens kraftfelter av strøk og farge. Som prøver de å presse maleriet inn i fortellinger om, og erindringer av, da halvhuskede, nå halvglemte landskap. Og bildene dramatiserer disse tildragelsene som form. Ulven er et dyr som til tross for sin rent faktiske, dog truede eksistens, er mer drøm enn dyr, mer myte enn materielt biologisk faktum. I et maleri som Ulv Ulv fosser dyret inn i billedrommet som en fantomfigur. Helt på grensen til et symbol. En urstørrelse. Thoresens bilder blir slik en art fabelabstraksjoner, totemiske naturmeditasjoner. Blomstene hans relikvielike.

Men fargene forblir grunngrammatikken i Thoresens malerier. Han lar strukturer og symboler teste seg mot, men også samtale med strøkene. De kjemper, av til sammen, av og til mot hverandre, en kamp som i siste hånd er maleriets. Fargenes jobb forblir bare å fortsette, å gjøre det som bilder gjør; å komme til syne.

Simen K. Nielsen


__________________________________________________________

Til listen over alle omtalte utstillinger