Galleri Haaken

MARVEL - Christoffer Fjeldstad

18/1 - 10/2  2024

Christoffer Fjeldstad
Christoffer Fjeldstad, Columns, 2024, 155 x 200 cm

Columns
Christoffer Fjeldstad, 2024
155 x 200 cm

Christoffer Fjeldstad: Wide space, 2023, 170 x 140 cm
Christoffer Fjeldstad: Traffic jam, 2024, 170 x 150 cm
Christoffer Fjeldstad: Space scooter, 2023, 90 x 70 cm
Christoffer Fjeldstad: Creature, 2024, 72 x 90 cm
Christoffer Fjeldstad: Eye, 2023, 38 x 38 cm
Christoffer Fjeldstad: Spy web, 2024, 60 x 60 cm
Christoffer Fjeldstad: White water, 2023, 40 x 50 cm
Christoffer Fjeldstad: Antenna, 2023, 40 x 30 cm
Christoffer Fjeldstad: Peaceful stroll, 2023, 50 x 60 cm

Galleri Haaken har gleden av å ønske velkommen til utstillingen Marvel med Christoffer Fjeldstad. I forbindelse med Fjeldstads forrige utstilling i Galleri Haaken ble han av kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke i Klassekampen beskrevet som «en enestående skikkelse på den hjemlige arenaen». Storm Bjerke fremhevet i nevnte anmeldelse Fjeldstad suverene kompositoriske ferdigheter og hans evne til å skape interessante bildefortellinger.
I Marvel går Fjeldstad videre med sin eksistensielle utforskning av tilværelsen via et maleri som denne gangen er mer voluminøst og der sporene etter penselstrøkene er tydeligere enn tidligere. De tykke lagene med oljebasert maling, skaper en fornemmelse av sanselig nærvær og en økt intensitet i uttrykket. Utstillingstittelen Marvel (norsk: Under) gir, blant annet, assosiasjoner til hendelser som ikke lar seg forklare gjennom menneskelig fornuft og der en guddom trekker i trådene. Tankene ledes videre mot det amerikanske tegneserieforlaget Marvel, spesielt kjent for utviklingen av superheltsjangeren. Utstillingen rommer 10 arbeider fra Christoffer Fjeldstads seneste produksjon.

___________________________________________________


Fjelstads univers

Det er et egenartet univers, som skaper sine egne lover, enkelt, men symbolladet. I det ytre er det en hard-edge teknikk i et surrealt formspråk. Bildene består av formelementer, flate mot flate, noen triangulære, andre kvadratiske eller sirkulære, former som samtidig er assosiasjonsskapende. Det gir næring til intellekt og følelser. Det er ingen hemmelighet at flere av bildene har med en religiøs dimensjon å gjøre. Bilder til ettertanke.
Mange motiver er gjenkjennbare. Og lett forståelige. Edderkoppen som spinner sitt nett, en gigantisk hånd eller fot, et stort stirrende alt-seende øye, billykter i natten. Fargene er sterke, fyller flatene, utelater rom for sjatteringer og nyanser, ekskluderer skyggelegging og retusjering. Han kan betraktes som en maler der ideer er konstellasjoner av figurer som inngår i en definert sammenheng, de brytes mot hverandre innbyrdes og inviterer til videre fabulering eller undring.
Bildene kan virke lekne, utvungne, til og med barnaktige. Så mange sider av tilværelsen skal nedtegnes. Derfor er forenkling påkrevet. Bildene kan også fortone seg som grafer. Byggestener. Formelementene butter eller kolliderer. Og derfor inngår de i mangfoldige konstellasjoner.
Fargene er en sak for seg. De er sterke. Linjene faste. Her er ingen antydninger. Figurene er konturerte, de er konkrete og krever sinn å trenge inn i, sinn som kan fabulere, videreføre kunstnerens opprinnelige intensjoner. Medskapende i en viss forstand.
Religionen er en åpning, sier Fjelstad selv om bildene sine. De er veier til det religiøse, forstått som forbindelse mellom guddommen og verden. Fjelstad initierer bildene som mytiske størrelser. De er mytiske slik guddommen er mytisk. En størrelse bortenfor og innenfor oss selv. I vårt indre eller utover i sfærene. Derfor er også verdensrommet antydet i form av astronautiske skikkelser. Guddommen eller guddommene blir størrelser å bryne seg på, men de er udogmatiske, og i sin udogmatiske form gjør de menneskene i Fjeldstads univers menneskelige, med menneskelige behov, utfordringer og begrensninger.
Det ligger så mye i disse bildene. Gud – verden – oss selv – vårt selvbilde og verdensbilde. Det er bilder ribbet for idyller. Det er en hard virkelig som skildres, bokstavelig talt hard edge. Og likevel har Fjelstad ingen problemer med å erklære sin hengivenhet til den historiske Romantikken. Han ser sine bilder som uttrykk for en romantisk verdensoppfatning. Langt fra idyll og flukt og fantasispinn, men mer som en måte å gripe det uangripelige på. Skape en malerisk verden som både gir innsyn og utsyn, og forhåpentligvis også innsikt. Kunstneren er likevel forsiktig med å overforklare, overeksponere. Det er bildene selv som skal tale, uten mellomledd. De er sammensatt av symboler, av tegn. En billedverden av tegn, mer skjult enn åpenbare. Fjelstad forstår den romantiske maleren Caspar David Friedrich som hadde fått vinduene i sitt atelier så høyt plassert på veggen at han ikke kunne se naturen utenfor. Det eneste han så var himmelen, ikke de organiske naturformer som han selv fremstilte i sine malerier. Et sitat av Friedrich, som Fjelstad er svært begeistret for, lyder: «Kunstneren bør ikke bare male det han ser foran seg, men også det han ser inni seg, men hvis han ikke ser noe inni seg, bør han også la være å male det han ser foran seg.» I den ytre verden er det alltid noen som ønsker å påvirke og påtvinge en versjon av virkeligheten som bare tilsynelatende er objektiv. Den indre verden er subjektiv, den var for romantikerne som for Fjelstad forbundet med kreativitet og nytenkning. For å se må man lukke øynene, sier Christopher Fjeldstad.
Det å bruke intuisjonen er viktig for ham. En annen romantiker han er opptatt av, filosofen Friedrich Wilhelm Joseph Schelling, understreket at det var da den frie bevissthet våknet at verden ble til, for uten bevissthet finnes ingen verden. «Det er en oppfatning av Gud i alt du gjør», sier Fjeldstad. «Gud er ingen undertrykker, som man har prøvd å innbille oss, men en opprettholder, som sliper er menneske så det kan bli noe edelt og bra. Jeg vet ikke hvor godt jeg bruker intuisjonen og det indre blikket, men jeg tar aldri utgangspunkt i et fotografi, jeg maler det som faller ned i mitt hode. Du kan si at jeg prøver å male som et barn. Barnet vil fortelle noe, gjennom enkle tegn, men gjennom tegnene kan man kanskje annamme dype ting. Jeg er motstander av en oppfatning der alt koker ned til årsak og virkning, jeg vil heller prøve å få tak i det overnaturlige. Det uforutsigbare. Jeg er opptatt av det guddommelige i tilværelsen, men den gud jeg tror på er en gud som involverer seg i det hverdagslige, det naturlige element å forholde seg til. Hvis man vil fjerne det, blir noe vitalt borte.»
Geir Uthaug

Geir Uthaug (f. 1950) er forfatter, litterat og oversetter. Han har skrevet Den kosmiske smie (2000) om William Blake, Et verdensdyp av frihet (2008) om Henrik Wergeland og Romantikkens univers (2017). Hans gjendiktninger innbefatter verk av Lord Byron, John Keats og William Blake. Uthaug ble statsstipendiat i 2015.

Til listen over alle omtalte utstillinger

 
Galleri Haaken
Tjuvholmen allé 23
N-0252 Oslo
Opening hours
Tuesday - Friday 12 - 17
Saturday 12 - 16
Tel +47 2255 9197
info@gallerihaaken.com
Facebook
Instagram

 
Webutvikling: Erlend Schei