Galleri Haaken

Early, Still Dark #2
Håkon Anton Fagerås, 2019
60x70 x 3 cm

Galleri Haaken er stolt av å kunne presentere sin første separatutstilling med Håkon Anton Fagerås. I alt vises 8 verk.

Frem til utstillingen Håkon Anton Fagerås: Skulptur på Vigeland-museet i 2016, arbeidet Fagerås utelukkende med kropp, med figur og portrett. Men utstillingen i Vigelandmuseet rommet og, i tillegg til alle aktskulpturene, en hodepute i hvit marmor. Denne skulpturen, Down, ble utgangspunktet for mye av det Håkon Anton Fagerås nå viser i Galleri Haaken.

«Store utstillinger og prosjekter fører alltid en tomhet med seg i etterkant, det tror jeg mange kunstnere vil si seg enige i. Men jeg mistet ikke arbeidslysten, jeg mistet bare lysten på å lage flere kropper. Samtidig var det en overraskelse for meg at så mange falt for puten, utstillingens minste skulptur, laget helt til slutt mest for å binde utstillingen sammen. Det åpnet opp et helt nytt landskap for meg», sier Fagerås

Den aktuelle utstillingen i Galleri Haaken rommer kun en figur, aktskulpturen Gro. Til gjengjeld har Fagerås aldri før lagt så mange timer i et enkelt verk. I tillegg til denne viser han et verk bestående av fire barnehoder, et relieffarbeid med nattsvermere, flere dyremotiver, og altså to puter, Down #5 og Down #6.

«Putene kan være alt fra noe nærmest komisk, til et ikke-så-dystert memento mori. Jeg liker tanken på at putene er der fra unnfangelse til død, til stede i noen av livets vakreste og vanskeligste øyeblikk. Billedhuggere har opp gjennom tidene vært veldig opptatt av anatomi, og da særlig av muskler. For meg har ønsket mer vært å få huden til å fremstå som hud, som hudlig og bløt. Å forsøke å kopiere modellens naturlige lag av underhudsfett er mye morsommere enn å bla i anatomibøker, så det er lenge siden jeg åpnet den ene jeg har. Og hvordan får man noe til å se mykt ut? I putene kan jeg beskjeftige meg kun med det».

Skulptur handler om form, men like mye om vekt, volum og overflate. I utstillingen leker Fagerås seg med disse størrelsene. Ikke bare har han ønsket å få putene til å se lette ut og huden til å fremstå myk. Fagerås har også satt seg fore å få nattsvermer-vingene til å fornemmes tynne og å få gatehundenes pels til å virke rufsete.

«Ikke rør, står det i mange utstillingssaler i store kunstmuseer, men ulike, og uvante, overflater skaper lyst til berøring. Nettopp det taktile er en av skulpturkunstens kvaliteter. Så i tillegg til å ha jobbet med ulike overflater har jeg gjort selve det å berøre til et motiv i seg selv. Og det blir noe hverdagslig i poseringen dersom modellen berører seg selv på en ikke-sensuell måte: Det liker jeg».

Marmor har alltid vært brukt for å hylle og hedre, for å vise makt og rikdom, og selv om det finnes eksempler på det motsatte, er dette assosiasjoner mange har i møte med en marmorskulptur. Fagerås har som ambisjon å bryte med slike forventninger, så heller enn å fokusere på det opphøyde og evige velger han å arbeide frem skulpturer som fanger det flyktige og hverdagslige.

«Å fange øyeblikket, og holde det fast i et evig nå, er selvsagt ikke mulig ved nitidig å gjenskape det i leire, bronse og stein. Men jeg liker forsøket, den utfordringen det er, og jeg liker å bruke mye tid på å prøve å få det til. Når materialet er stein, møter det flyktige øyeblikket og den langsomme arbeidsprosessen, i tillegg geologisk tid».

For Håkon Anton Fagerås er selve arbeidet med materialet uadskillelig fra uttrykket:

«Jeg jobber i tradisjonsrike Pietrasanta hvor marmorbruddene har vært i drift siden antikken, og kunstnere fra hele verden kommer for å lage, eller få laget, skulpturer. Det vanligste er det siste, det er ikke mange profesjonelle kunstnere som faktisk hugger sine skulpturer selv, men det er desto flere som later som. For meg forsvinner poenget og gleden om jeg skal sette bort arbeidet, så jeg aksepterer heller at det medfører en liten produksjon og bare noen få utstillinger. Det handler ikke bare om stolthet og arbeidsglede, men vel så viktig er det at ideene og uttrykket oppstår i møtet med materialet, så da kan faktisk ikke jobben settes bort».

Til listen over alle omtalte utstillinger