Galleri Haaken

Uten tittel
Inge Jensen, 2000
70 x 70 cm

Inge Jensen ble født i Mo i Rana 1961, var ferdig utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen i 1983.

Den ledende retningen inne maleri på tidlig 1980-tall var neoekspresjonismen; «det heftige maleriet». Retningen var særlig dominerende i Tyskland, og betraktes gjerne som et utslag av postmodernismens generelle kulturpessimisme. For mange kunstnere medførte den en bevegelse bort fra 70-tallets sosialt og politisk engasjerte kunst mot en vektlegging av mer individuell problematikk. Hver enkelt kunstner søkte å formidle sin egen subjektive tolkning, eller opplevelsen av tilværelsen og seg selv i denne.

Inge Jensen var fra tidlig 80-tall inspirert av neoekspresjonismen, og i hans arbeider fra denne perioden sees klare referanser til malere som bl.a. Per Kirkeby og Anselm Kiefer. Mot slutten av 80-tallet utviklet han sine arbeider i en mer personlig retning og han tok også i bruk et mer abstrakt formspråk. Hele tiden beholdt han imidlertid klare referanser til natur, konflikter mellom naturens grunnelementer, igjen konflikter mellom disse og vanskelige definerbare metafysiske elementer.

Det er sjelden man kan se utvikling hos en kunstner så tydelig som når man betrakter Inge Jensens produksjon fra de siste 15 årene. Man får inntrykk av at han befinner seg i en kontinuerlig dialektisk prosess hvor eksistensielle problemstillinger, metafysisk søking og naturopplevelser på den ene siden, formelle og estetiske problemstillinger på den andre driver arbeidene videre i en langsom, nærmest organisk utvikling. Den samme prosessen kan også fornemmes i de enkelte kunstverkene som gir inntrykk av, nærmest i kraft av seg selv, sitt eget indre liv, å ha tvunget seg frem.
Helhetlig sett blir det følgelig nærliggende å betrakte alle Jensens arbeider som deler av en mosaikk som stadig blir større og klarere, men som aldri kan bli fullendt.

I sine senere arbeider har Jensen innført et nytt formmessig grep i det han monterer sammen et varierende antall mindre lerret til ett stort. Flaten han maler på danner på den måten en stram geometrisk form, en klangbunn som kontrasteres mot den bearbeide overflatens ofte organiske, autonome liv. Jensen oppnår ved dette å skape en spenning i maleriet som åpner for nye innfallsvinkler, nye måter å oppleve kunsten på.

Inge Jensen er en dyktig kolorist. Det første, spontane møtet med hans arbeider blir gjerne preget av følelsen av å oppleve noe vakkert, forførende. Men det i og for seg vakre, forførende eksisterer som kjent ikke uten sine motsetninger og det er arbeidet med å utforske og bearbeide kontrastene mellom disse motsetningen som særpreger Inge Jensen, gjør ham til en kunstner stadig under utvikling, stadig i bevegelse.

Jan Karl Schmidt

Til listen over alle omtalte utstillinger